Standard

Forord:

Den komplette standarden, som jeg her vil gjengi, er ikke bare en standard for Shiba inu, men for alle de 6 variantene av den japanske hunden. Denne standarden (Nippon), er basis for den japanske kennelklubbens standard (JKC) og for F.C.I. sin standard, som gjelder i Norden. Måten den opprinnelige standarden er skrevet på (for alle 6 variantene under ett), har ført til en god del forvirring hos oversettere og alle de som ønsker å vite om hvordan de forskjellige variantene (rasene) skal være. Vi må være oppmerksom på at japanerne tidligere ikke har operert med den inndelingen av raser som vi her i vest er vant til. I Japan er dommerne en del av østens kultur, og like viktig som standarden er den tradisjon de japanske dommerne er en del av og fører videre. Gjennom dommernes utdannelse - og ved seminarer - får de også muntlig tilgang på typebegreper og hvordan de forskjellige detaljer skal vektlegges.

Det er i Japan - som hos oss - selvfølgelig også forskjellige meninger om hvordan standarden skal tolkes og hva som er viktigst. Men for oss i vest må vi ha det klart for oss at det er en japansk hund vi har, og ikke falle for fristelsen å forandre den etter eget forgodtbefinnende.

Størst forvirring og diskusjon i vest har det vært når det gjelder fargen, spesielt i Amerika. For eksempel; i basis-standarden del I, står det nevnt 5 fargevarianter. minst en av disse er tillat i en av rasene, men ikke alle fargevariantene gjelder for alle rasene. Dommerkommentarene i del 3 forteller hvilke farger som er ønskelig for den bestemte rasen. Hvis man bare bruker basis-standarden (som f. eks. F.C.I. gjør), uten å få med kommentarene, kan man lett få et ufullstendig bilde av hvordan rasen skal være. Slik det har skjedd med Akita inu i Amerika.

Mitt ønske med å bringe denne standarden, er at alle interesserte skal få en bedre forståelse av hvordan japanerne selv ønsker at deres hund skal være. Jeg er svært takknemlig for at Susan Houser har gitt sin tillatelse til at jeg kan få bringe videre hennes oversetting av den originale standarden.

For å utdype emnet videre vil jeg etter standarden gjengi en rekke kommentarer, hentet fra Hajime Watanabes bok "Den japanske hunden (et hundre subjekter til studie)". Her går forfatteren nøye gjennom standarden og gir utfyllende kommentarer. Hr. Watanabe var en av grunnleggerne av klubben for bevarelse av den japanske hunden (Nippon).

Den komplette Nikon Ken Hozonkai (Nippon) Standarden for de 6 japanske rasene (Akita inu, Kishu, Shikoku, Hokkaido, Kai og Shiba inu).

TITTEL: DOKUMENT OM DEN JAPANSKE HUNDENS STANDARD OG DOMMERE.

Del I	Den japanske hundens standard.
Del II	Diagram.
Del III	Dommerkommentarer som utfyller basis-standarden.
Del IV	Dommerregler og dommerutdannelse.

Del I er skrevet i seksjoner. Den starter med å gi en beskrivelse av den mellomstore hunden, deretter den store hunden. For å skille den store hunden fra den mellomstore, utelates seksjon 1, 2 og 11 i standarden for den mellomstore hunden. For den minste hunden er standarden den samme som for den mellomstore, bortsett fra seksjon 2, og det at diskvalifikasjon for kort hale her er endret til å være en alvorlig feil.

Tegnet * betyr oppklarende opplysninger fra oversetteren Susan Houser.